Ord over grind

Først eit lysglimt. Så eit brak som fekk verda til å skjelve. Etterpå var alt heilt svart. Ho stod midt i kaféen, og alt ho kunne høyre var sin eigen skjelvande pust. Forsiktig, med søkande føter og hendene framfor seg, tok ho nokre steg. Leita etter noko å gripe tak i. Glørne i peisen kasta… Continue reading Litt.tekst – oktober 2023

—Hei, så godt å sjå deg! seier ho å legg armane rundt meg. Klemmer meg ordentleg. Ho skulle berre visst kva det kosta. Eg skrapa meg opp frå sofaen, tvang meg til å friske opp sminka og gå ned hit. Eigentleg orka eg ikkje. Eg sa det til Thomas mange gonger. Men han let meg… Continue reading Litt.tekst – september 2023

Ho kunne sjå speilbiletet sitt i den blanke, svarte overflata medan ho gjekk sakte rundt pianoet. Mest motvillig sette ho seg ned på krakken. Ville gjere denne stunda så lang som mogleg. Klistre alt saman fast i hukommelsen slik at ho kunne hente det fram som film resten av livet. Ho trakk pusten og kjente… Continue reading Litt.tekst – august 2023

Ho sette seg ytst på stolen og irriterte seg ein augneblink over at det var så mørkt her inne. Kinna vart varme då ho hugsa på solbrillene. Kjensla av å vere på rømmen gnog i henne. Tenk at ho skulle vere ei slik. Men akkurat nå orka ho ikkje meir. Ikkje meir klissete fingrar, ikkje… Continue reading Litt.tekst – juli 2023

Han vrei seg i stolen og gnei seg over haka. Den kjendest uvant glatt og naken. Det å vera her fekk minnet om førre gong til å gnage. På veg heim hadde han halde så hardt i rattet at det verka i nevane lenge etterpå. I to timar hadde han sete her, på utstilling. Etter… Continue reading Litt.tekst – juni 2023

Det er så veldig kjekt å sjå eigen tekst mellom stive permar! I haust prøvde eg lykka i Kolofon forlag sin novelle-konkurranse «Størst av alt er kjærligheten», og nå finst altså teksten min inni ei heilt ekte bok. Av 158 innsendte bidrag, er mi novelle «Følg meg» ei av 28 forteljingar som blei plukka ut.… Continue reading Størst av alt er kjærligheten

Det regna. Dråpane traff vindauga og laga striper nedover glasflatene. Ute skunda folk seg forbi med fargerike paraplyar og allværsjakker. Dei som opna den blå døra ga uttrykk for eit slags svik. At månaden allereie hadde skuffa. Dei var klar for varme og blå himmel. Regnet høyrte andre årstider til. Sjølv kjente ho på ei… Continue reading Litt.tekst – mai 2023

Han hadde fått fast plass. Ved vindauget. Det bordet ingen sette seg ved utan at alle andre bord var opptatt. Det stod litt for nært pianoet, litt i bakevja, rett ved ei stor, grøn plante som heldt på å lage sin eigen jungel i hjørna. Men her var det stikkontakt. Her såg han både ut… Continue reading Litt.tekst -april

Han hadde ikkje visst kor han skulle gå. Men det kjendes som om veggene i leiligheiten kraup tettare på for kvart minutt, og den låge sola gjorde rommet kokvarmt og kvelande. Så han kledde på seg sjølv og henne, trassa uroa for å gjere noko feil, og kom seg ut i den friske lufta. Å… Continue reading Litt.tekst – mars

«Du veit på søndag …»«Ja?»«Me skal ikkje heller berre møtast på Litt.godt?»«På Litt.godt?»«Ja, den kaféen du har snakka om.»«Ja, eg veit kva Litt.godt er. Men…»«Men kva då?»«Nei, ingenting. Sjølvsagt kan me møtast der. Eg spanderer!»«Du treng ikkje det.»«Sjølvsagt skal eg det! Det er jo morsdag.» *** Hilde sat uroleg på stolen. Strakk hals og kikka… Continue reading Litt.tekst – februar 2023